TASCHEN, OLIVER PAYNE & NICK RELPH
The book called Taschen was made for Oliver Payne & Nick Relph exhibitions at The National Museum of Contemporary Art in Oslo (opened 24 January 2004) and Musée d’Art Moderne de la Ville de Paris (opened 18 January 2004). Texts by Andrea Kroksnes, Hans Ulrich Obrist, Oliver Payne & Nick Relph, Sune Nordgren and Susanne Pagé. Hardcover, 126 pages, color, format: 21 x 26 cm, ISBN 3-936646-50-3. Designed by Halvor Bodin & the artists during a week in Oslo, 2004. Buy the book online at Kerber Verlag. View a complete presentation of the book here.

Reopening 5–13 September: Group exhibition at Galerie Susan Nielsen, Paris, France (6 June to 18 July 2009). The participating artists are: Rune Olsen, LELLO//ARNELL, Elise Storsveen, Halvor Bodin, Sofie Berntsen, Cecilia Jimenez and Christian Messel. See a previous post for details.

Group exhibition at Galerie Susan Nielsen, Paris, France 6 June to 18 July 2009. + Reopening 5–13 September.
The participating artists are: Rune Olsen, LELLO//ARNELL, Elise Storsveen, Halvor Bodin, Sofie Berntsen, Cecilia Jimenez and Christian Messel.

With Rock-Paper-Scissors – New Art from Norway galerie susan nielsen proudly introduces the work of eight artists whose artistic practices have all to some degree been informed, challenged, or shaped by their connection to Norway. The artist’s nationalities and residences are not univocally Norwegian, yet their work is part of what shapes a Norwegian contemporary art scene today. The exhibition focuses on two points: one being the use of paper as a means of shaping and redefining an outlook, the other being an attention to science or scientific exploration, whether it be a pseudo-scientific investigation into the mechanics of machinery, a zoological or sociological take on gender stereotypes and sexual preferences, or a systematic tracing of lines resulting in constructions of geometrical figures.

With Rock-Paper-Scissors – New Art from Norway, galerie susan nielsen seeks to provide a glimpse of an art scene that is currently booming with energy, enterprise, and talent.

Halvor Bodin (Lillehammer, Norway 1964), who lives and works in Oslo, studied political science before entering into the field of art through film production and graphic design. His artistic production includes large-scale installations and sculptural works as well as drawing, which he is showing in the present exhibition. Bodin’s drawings balance on the verge between the highly organic and an almost dry subtlety, which stems from intricate imagery and a delicately applied pencil. In some of Bodin’s drawings, his connection to Black Metal aesthetics breaks through the surface of restraint and imbues an image with a multitude of silent, grey flames that outline the jaw and barred teeth of a human figure, which then metamorphs into feather- or leaflike shapes only to melt into circular shapes resembling cell membranes. Thus, Bodin’s drawings allude to the power of creation as well as to the fragility of human existence and capture the viewer’s imagination as the shapes are nearly recognizable and yet remain elusive.

Text by Maria Gry Bregnbak, curator and art historian

The exhibition includes two new drawings by Halvor Bodin: Alexithymia II + Alexithymia III , 2009. Graphite on paper, 71 x 100 cm.

Jeg hadde tenkt å skrive noe om debattmøtet til Grafill Oslo 27. februar, men merker at det blir økende uinteressant for hver dag som går over deadline. Kanskje jeg heller ønsker å være blant de desillusjonerte og selvpålagt passive tilskuerne som streber etter usynk med den rådende vilje. Den forsøksvise debatten ble preget av et fag ute av dialektisk trening, store omveier på mange vidder, udekkede primærbehov, hverdagsknuging og langt mellom annenhånds-orgasmene. For noen i bransjen er resignasjon en dyd og behovet for å begrense faget til noe lite, anonymt og trivielt, er merkbart. Nok allerede. Det eneste man trenger er å tilrettelegge for kontinuerlig debatt. Hvis Grafill greier å lage noen systemer for slikt på web og papir greier man å holde blodet fra å koagulere, hvis ikke er det andre som tar seg av dette. For de som ikke fikk med seg debattmøtet kan det lastes ned i sin helhet som en nesten tre timers mp3-lydfil her: www.bodin.no/skatingramp. Hva er morsommere enn å sitte på trikken om morgenen med iPoden fylt med firmaskryt fra Brand House? Joda, kanskje en liten ringetone for mp3-vennlige mobiltelefoner med Hans Haugli fra Commando Group og Grafillstyret? Ringetonen med mer kan også lastes ned helt gratis fra adressen over.

Det nye magasinet Memo har som kjent fått tyn for at redaktør Moody i den første lederen skriver: «Noen ganger er vestlige verdier best. Det er ingen grunn til å være flau over det. Men det er faktisk heller ingen grunn til ikke å ønske flere pakistanere velkommen her til lands. Bare de vet én ting når de kommer: Noen ganger er vestlige verdier best.» Noe som dessverre minner meg på Tørris Christensens fremmedfrykt når det gjelder designbransjen, som han igjen poengterte på Grafills debattmøte (hør på lydfil). Tilbake til Memo. Lesere flest syns vel den typen uttalelser er greit, men det er nok for undertegnede til å boikotte bladet for all framtid. Moody sier også: «Politisk korrekthet – en mare for Vestens intellektuelle liv i over tjue år – er blitt radbrukket denne vinteren.» Jeg velger å mene at det er politisk populisme og kultursentrisitet som forblir en mare for verdens intellektuelle liv. Memos design er stiv og kjedelig, kanskje heller halvstiv forresten … Jeg vil sette på skylapper av politisk korrekthet, se en annen retning og heller unne meg et abonnement på magasinet Bidoun – Arts and Culture from The Middle East. Bidoun betyr uten både på Arabisk og Farsi, og reflekterer at bladet har softfokus på landegrenser. Det er ikke alle regioner og mennesker som er begunstiget med trygge hjemland og stabile landområder. Bidoun har søkt å inspirere med innblikk i Midtøstens kulturelle og intellektuelle samtid siden 2003. Art Director er Cindy Heller, det er femfargetrykk hele veien, flere ulike papirtyper, og svært godt trykket med østlige CMYK-verdier av Al Ghurair Printing i Dubai. Er nå egentlig Euroscale Coated v2 best? Bidoun nummer fire sommeren 2005 har som hovedtema den eksepsjonelle arkitekturen og raske byutviklingen i Dubai. De menneskeskapte formasjonene i ørkenen og havneområdene ser forbløffende grafiske og kunstneriske ut i fugleperspektiv. Billedkunstnerne Setareh Shahbazi og King David Morgan Perry, samt fotografen Lara Baladi er bidragsytere i samme nummer. Verdt å sjekke ut. I Bidoun finner man også gode matoppskrifter på alt fra Fatma’s babaganoush til Grandma Jane’s midwestern apple crunch (veldig matpolitisk korrekt). Artikkelen «Arabic Typeface design in a Digital Age» er også interessant, men deres serie med «Bidoun Phrase Book: The Contemporary Traveler’s Indispensable Phrases» er helt fornøyelig. Det er bare å pugge setninger som på Tyrkisk: The malls are so big, so shiny! Who says Turkey’s not European? Alisveris merkezleri o kadar buyuk, o kadar parlak kiö Kim demis Turkiye, Avrupaída degil diye? Eller hva med med litt tips for neste besøk i Beirut: Love your video installation. Is it about the war?
 Ktir habbeyt el video installation. ‘an el harb? eller: A Marxist reading group, every Thursday at Starbucks. That’s really neat. 
Majmoo’a bitne’esh marx kell nhar khamees bi Starbucks. Lazeezeen. Mange av artiklene ligger også på websiten og Bidoun får man tak i over alt, kanskje bortsett fra i Norge.

Siste nummer av Dot Dot Dot (nummer 11) har et godt intervju med kunstner og designer Liam Gillick og en fin artikkel med tittel «Comic Marxism: Punk’s Day-Glo and the Bash Street Kids» av Ben Watson og Esther Leslie. Jeg avrunder med et sitat fra Liam Gillick sin bok Literally No Place, Communes, Bars and Greenrooms fra 2002. Les dette mens dere laster ned ringetone (480 kB) og Grafilldebatten (79,7 MB). Når enkelte har skjønt teksten er den store filen lastet ned, mens andre vil skjønne det allerede ved nedlasting av den lille filen.

The distinction between places and non-places derives from the opposition between place and space. An essential preliminary here is the analysis of the notions of place and space suggested by Michel de Certeau. He himself does not oppose «place» and «space» in the way that «place» is opposed to «non-place». Space for him, is a «frequented place», «an intersection of moving bodies»: It is the pedestrians who transform a street (geometrically defined as a place by town planners) into a space.
Marc Augé, Non-Places: Introduction to an Anthropology of Supermodernity, Verso, London, 1992.

Artikkelen ble publisert på trykk i Grafills magasin Snitt #1 2006.

The future is a joke we keep playing on ourselves: we only get to live in somebody else’s, never our own.

For å følge opp det jeg snakket om med i Snitt 04 angående ornamentikk siterer jeg forrige Diatribe: «Det skal mer til for revitalisering av ornamentikk enn kultivering av gamle ferdigheter og håndverk. Problemet er at få mennesker husker ornamentikkens språk godt nok til å ha glede av det og i enda større grad å bruke dette språket kreativt.» Et par stjerneeksempler på dette dukket hendig opp i A-magasinet 20. oktober hvor vi kan lese om hvordan rosemalingen nok en gang blomstrer opp i norsk design. Klesdesigneren Simen Staalnacke i Moods of Norway uttaler: «Rosemaling er jo en ting i tiden. Det er ganske trendy. Det finnes mange gode elementer i Norge, mange fine ting som ikke er blitt brukt. Det er ganske eksotisk både for utlendinger og for nordmenn.» Moods of Norway lanserte 26. oktober en ny kolleksjon med 40 ulike brilledesign hvorav mange har tradisjonelle rosemalingmotiver. Det er noe latterlig anstrengt over gutta i Moods of Norway, de virker som de har lett etter et forretningskonsept og gledelig funnet et hull som de forsøker å fylle med autensitet. Dette er ren og stillestående applikasjon eller sitat av en påståelig norsk fortid. Er det noen som har en vilje og evne til å ta det typiske norske videre så er det iallefall ikke disse designerne. Her er et sitat fra deres manierte storytelling-webside: «All clothes come with a piece of Norwegian history. Sometimes it is the embrodery og a Norwegian stavechurch or it can be a button similar to the Lapplanders. The colors of the fabrics are inspired by the beutiful norwegian nature.» Hvordan kan man ta designere som ikke kan stave beautiful og har en såpass keitete grafisk profil alvorlig? Dessuten er ikke og det samme som of. Det lukter dessverre mer av smarte kremmere enn av designtalent. Jeg håper TV2-programlederen Barbro Fagerbak dumpet Stålnakke fordi hun plutselig oppdaget hvor overfladisk hans flørt med rosemaling egentlig er…

Heldigvis er det fler som reagerer på Moods of Norway. De to homofile guttene Trond Lien og Jan Arne Moen fra Oslo øst har startet klesmerket Cocks of Norway. Mens Moods… anvender moderate norske fallosobjekter som fyrtårnet og sprayboksen trykker Cocks… mer hardtslående saker som slegger og driller på sine litt enklere klær. Møbeldesigneren Lars Ernst Hole, som var representert på utstillingen 100% Norway i London i høst har også brukt rosemaling på sine bord. Hole uttaler i A-magasinet: «Det er snakk om å videreutvikle rosemalingen i en moderne kontekst. Det er noe med å ta vare på den norske kulturarven og videreutvikle den.» Det å sprite opp helt ordinære bord med litt antatt trendy rosemaling er vel nærmere virkeligheten i dette tilfellet.

En som derimot lykkes langt bedre i å la seg inspirere av rosemaling og gjenskape den i ny kontekst er den norsk-iranske klesdesigneren Leila Hafzi. I vår- og sommerkolleksjonen 2007 jobber hun med kombinasjoner av rosemaling og iransk kalligrafi. Rosemalingen er utført av den tradisjonelle rosemaleren Unni Marie Lien og er dels i typiske farger, og dels ensfargede. De siste er kanskje de mest interessante applikasjonene. Hafzi kan sammenlignes litt med det britiske klesmerket Maharishi, hvor designer Hardy Blechman henter inn inspirasjon fra hele verden og blander tradisjoner fra vesten og østen flittig. Maharishi-klærne produseres i india og Hafzi-klærne lages i Iran. Rosemalere jobbet/jobber ofte med typografi i relasjon til blomstermotiver. Rart ikke dette i større grad dras med i nye sammenhenger? Her er det mye ugjort. Kom igjen folkens!
En annen vel så oppblåst begivenhet som Moods of Norway er det faktum at produktdesigneren Philip Starck har bedt om og fått lov til å designe det nyeste CD-coveret til Thomas Dybdahl sitt album Science. Et komposisjonsmessig svakere og mer dysfunksjonelt frontcover skal man lete lenge etter. De små tegningene og håndskriften i bookleten er heldigvis langt finere og fotografiene til Jean-Baptiste Mondino er selvsagt eminente. Det blir tydelig at Starck ikke er så vant med å lage platecovere (og at han ikke utfører det selv) når originalfilene som ble sendt plateselskapet i Norge inneholdt en booklet med antall sider i oddetall. Dybdal sier til VG at han ikke kjente så godt til Starck fra før, men oppdaget at han hadde en del objekter i heimen som Starck har designet. Dybdahl sier han liker spesielt plast-tingene til Starck. Er det Napoleon Stool eller Attila Stool Dybdahl mener? Det dreier seg om to garden gnomes som holder en liten bordplate over hodet. Fine til å servere druer på for eksempel. Jeg kan forøvrig anbefale det eminente utvalget av garden gnomes på landsbygda i Tsjekkia. Gnomer kommer i alle fasonger, fra giraffer i kvart størrelse via de sedvanlige nissene (som Starck har vært fascinert av) til mer ekstravagante gnomer som strenge Schäferhunder og Maria og Jesus med utslåtte armer. Alt er gnomer, gnomer er alt…

Angus Hyland og Emily King har skrevet en bok med tittelen c/id, Visual Identity and Branding for the Arts, utgitt av Laurence King Publishing. En anmeldelse i Art Review 04 kritiserer boken for å dra fram for mange eksempler på forutsigbare identiteter og en beskriver disse på en kjedelig måte. Noen unntak er arbeider av M/M Paris. Anmelderen ser dette fra en typisk kunst-proteksjonistisk-ståsted når han lurer på om det at en kunstinstitusjon er besatt av visuell identitet egentlig er en skjult distraksjon fra det egentlige kunstinnholdet institusjonen skal representere. Dette er et interessant tema og jeg tror det er på sin plass å lese boken for alle som jobber med identiteter for kunstinstitusjoner og også beslutningstakerne i institusjonene. Laurence King gir også ut den nye boken til Rick Poynor: Designing Pornotopia. Her er det intervjuer med blant andre satire-illustratøren Paul Davis, arkitekt Rem Koolhaas, designeren og performance-artisten Elliot Earls (også leder av 2d-design på Cranbrook Academy of Art). Sjekk forøvrig ut Podcasten fra 2d-avdelingen. I boken utdyper Poynor hvordan kommersielle krefter utnytter de uklare skillelinjene mellom kunst og reklame. Han prøver å beskrive et ikke altfor komfortabelt bilde av hvor det 21. århundres designkultur er på vei. Boken utfordrer klimaet av middelmådighet som dominerer det kommersielle miljøet og påpeker alternativer og mulige scenarier for framtiden. En bok som garantert er verdt å ønske seg til jul.

For å ha fler alternativer under juletreet, hvis man ønsker seg tunge og harde pakker, er en serie av tre kunstbøker fra Phaidon å anbefale. Vitamin Ph, Vitamin D og Vitamin P er bøker om nye perspektiver på samtidsfoto, tegning og maleri. Særlig tegneboken finner jeg ytterst stimulerende. Bøkene kan kjøpes for eksempel hos bokhandelen Torpedo i Oslo.

Tittelen er et sitat fra musikeren og forfatteren David Toop. Nostalgia For The Future er også et album og en låt med bandet Dark Globe. Undertittelen er fra et intervju med den finske filmkunstneren Mika Taanila i The Wire 273, november 2006.

Denne artikkelen ble publisert på trykk i Grafills magasin Snitt #5 2006

Halvor Bodin
Artist and graphic designer
Lives and works in Oslo, Norway

email: halvor–at–bodin.no
iChat: superlow–at–me.com

Portfolio
Art Portfolio (filter: Art Projects)

Twitter
Facebook page
Facebook personal profile
Flickr
Vimeo
AIGA Member Gallery
Behance Network
Designbasen
ffffound!
Designspiration™
Last.fm
Mubi
Librarything
Linkedin

Studio address:
Rosenborggata 16A
NO-0356 Oslo
Norway

Postal address:
PO Box 5122 Majorstuen
NO-0302 Oslo
Norway

Halvor Bodin shares studio with Claudia C. Sandor.

Member of:
NBK (Norwegian Visual Artists Association)
UKS (The Young Artists Society)
Tegnerforbundet (The Drawing Association of Norway)
AIGA (the professional association for design)
GRAFILL (Norwegian Association for Visual Communication)

Art dealers:
London: Pollock Fine Art
Paris: Galerie Susan Nielsen

Artist File in the Resource Room at Office for Contemporary Art Norway (OCA)

1997–2010 Bodin/Superlow, art and graphic design
2001–2004 Virtual Garden Design, senior graphic designer/creative director
1999–2006 Kreativt Forum, design critic/journalist.
1995–2001 Union Design, co-founder, senior graphic designer, partner
1994–1995 Megafon Design, graphic designer
1991–1994 Subtopia, graphic designer, founder
1991 Oslo International Film Festival, co-founder
1989–1993 Favola Film, producer/production manager/still-photographer, partner (with Thomas Robsahm)
1986–1989 Freelance filmworker (Mefistofilm/Wam & Vennerød, Norsk Film etc.)
1985–1986 Oslo Tegne og Maleskole, various courses in drawing
1984–1986 studies in Political Science and Social Economics, UiO
1984 Exam in Statistics and Research Methods, UiO
1983–1984 Examen Philosophicum, UiO
1983–1984 Sagavoll Folk High School, Sports and Art courses
1981–1983 Horten Upper Secondary School. Major areas of study: Social Economics, Business Administration and drawing